Skal barnet regulere maten selv?
Barn er født med et innebygd instinkt for å ta til seg akkurat passe ernæring for å vokse normalt. Et friskt normalvektig barn er derfor ofte godt selvregulert.
Skrevet av Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen.
Små barn skriker når de er sultne, og foreldre må lære seg å skille om barnet skriker fordi det er sultent eller fordi det har ubehag av andre årsaker.
Når en baby er mett, begynner hun eller han å miste interessen for mat og kan for eksempel snu seg vekk. I takt med at barnet klarer å spise større måltider, reduseres antall måltider i døgnet. Denne fine selvreguleringen kan dessverre forstyrres. Hvis barnet blir matet hver gang det gråter, vil han eller hun kunne lære at mat kan brukes til å glatte over ubehag. Hvis barnet får mat hver gang foreldrene har behov for at barnet er stille, lærer han eller hun å distrahere og underholde seg selv med mat.
Ofte får barn ros for å spise opp maten sin. Da blir måltidene blir enda hyggeligere, og barnet lærer at mamma og pappa blir glade når han eller hun spiser. Noen barn får høre at hvis de spiser opp maten, får de dessert eller en annen premie, istedenfor å lytte til sine egne instinkter og stoppe å spise når kroppen sier ifra. Mat er viktig næring og får kroppen til å fungere, men for mye er heller ikke bra. Det er flott at måltider er hyggelige, men de skal ikke blir hyggelige på feil premisser eller vare altfor lenge.
Vi vet at barn som er i mer fysisk aktivitet oftere klarer å regulere maten selv. De kjenner bedre samsvar mellom sult og metthet enn barn som er inaktive.